åndedrettsforstyrrelse

Åndedrettsforstyrrelse er et samlebegrep for tilstander der luften som når lungene ikke flyter normalt, eller der pustemønsteret og gassutvekslingen er påvirket. Tilstanden kan være akut eller kronisk og skyldes ofte sykdommer i luftveiene, nevromuskulære eller sentrale nervesystemer, eller medisinske tilstander som påvirker pustefunksjonen.

Tilstander deles ofte inn i kategorier som obstructive, restrictive og sentrale åndedrettsforstyrrelser, samt søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. Obstruktive lidelser inkluderer blant annet astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD). Restriktive lidelser påvirker lungevolum eller brystkassens bevegelighet (for eksempel interstitiell lungesykdom eller nevromuskulære sykdommer). Sentrale åndedrettsforstyrrelser opptrer ved påvirkning av respirasjonssenteret i hjernen. Søvnrelaterte forstyrrelser som søvnapné fører til gjentatte pusteavbrudd i søvn. Akutte tilstander som lungebetennelse, lungeødem, lungeemboli eller ARDS kan også presentere seg som plutselig forverrede åndedrag.

Symptomer varierer med årsaken, men vanlige tegn inkluderer tung pust (dyspné), rask eller ujevnt pust, bruk av hjelpemuskulatur, cyanose, hoste, brystsmerter og tretthet. Diagnostikk omfatter anamnese og fysisk undersøkelse, pulsoksymetri og arteriell blodgass, spirometri eller andre lungefunksjonstester, samt bildediagnostikk og eventuell søvnregistrering.

Behandling tilpasses den underliggende årsaken og kan inkludere oksygenbehandling, ventilasjonsstøtte (ikke-invasiv eller invasiv), bronkodilatatorer, kortikosteroider, antibiotika ved infeksjon, behandling av hjertesvikt, antikoagulasjon ved lungeemboli og livsstilsendringer. Prognosen varierer betydelig med årsak og tidligheten av riktig behandling. Forebygging fokuserer på risikofaktorkontroll, vaksinasjon og behandling av underliggende lungesykdommer.