Økumenisme

Økumenisme er en bevegelse og praksis som søker synlig og varig enhet mellom kristne kirker og kirkesamfunn. Den legger vekt på teologisk dialog, felles vitnesbyrd og samarbeid i liturgi, undervisning og samfunnsarbeid, samtidig som ulike tradisjoner ofte beholder sin egen karakter og praksis.

Den moderne økumenismen vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet. Edinburgh-møtet i 1910 og påfølgende arbeid førte til etableringen av Verdensrådet for kirker (WCC) i 1948, som ble en viktig plattform for internasjonal økumenisk dialog. Den katolske kirke har deltatt i økumenisk arbeid etter Andre vatikankonsil, og dialoger med andre kristne har blitt stadig mer vanlig gjennom tiårene.

Praktisk skjer økumenisk arbeid gjennom samtaler mellom teologer, felles gudstjenester og liturgiske initiativ, felles utdanningsprosjekter og samarbeid i sosialt og politisk engasjement. Mange nasjonale og regionale organer koordinerer slike aktiviteter og produserer felles erklæringer og anbefalinger.

Økumenisme møter også kritikk, blant annet om potensielle teologiske kompromisser og spørsmål om enhetens omfang. Likevel har bevegelser og institusjoner basert på økumenisk arbeid bidratt til bedre kommunikasjon, konfliktforebygging og samarbeid mellom kristne i ulike land.