vurderingsgrunnlaget

Vurderingsgrunnlaget er det faktiske og juridiske grunnlaget for å beregne en verdi, et beløp eller en ytelse i offentlige vurderinger og beslutninger. Det består av data, kriterier og metoder som myndighetene legger til grunn når de vurderer en gjenstand, inntekt eller formue som ligger til grunn for en avgjørelse.

Omfang og bruksområde: I skatte- og avgiftsforvaltningen brukes vurderingsgrunnlaget til å fastsette skattbar inntekt, formue og eiendomsskatt, samt andre avgifter. Innen sosiale ytelser og trygd brukes det til å beregne rettigheter og utbetalinger. I forsikring og erstatningsoppgjør ligger grunnlaget til grunn for premie, erstatning eller kompensasjon. Vurderingsgrunnlaget kan også danne grunnlag i rettslige tvister og formues- eller verdivurderinger.

Komponenter og fastsettelse: Vurderingsgrunnlaget bygger vanligvis på data fra registre, selvdeklarasjoner og dokumentasjon, sammen med juridiske regler og retningslinjer. Verdsettelsesmetoder kan variere: markedsverdi (den prisen en eiendel vil kunne selges for i et åpent marked), kostnadsverdi (gjenanskaffelses- eller erstatningskostnader) eller inntektsbasert verdi. Det gjøres tilpassninger for forhold som alder, stand, beliggenhet og avskrivninger, og tidsrammen for verdsettelsen fastsettes av relevante regler. Endringer i data eller regelverk kan føre til justering av vurderingsgrunnlaget.

Prosess og klagegang: Etter innhenting av opplysninger behandles saken av myndighetene, det fastsettes et vedtak og underrettes berørte parter. Det er vanlig å oversende klage- eller ankemuligheter innen en fastsatt frist hvis man er uenig i vurderingen.