eiendomsskatt

Eiendomsskatt, også kalt kommunal eiendomsskatt, er en lokal skatt som ilegges konkrete eiendommer innenfor et kommunalt område for å finansiere offentlige tjenester som skole, vei og annet lokalt tilbud. I Norge er ordningen ikke nasjonal; kommunene har selv myndighet til å innføre den, og den eksisterer derfor i varierende grad fra sted til sted.

Skattegrunnlaget er eiendommens verdi som fastsettes av kommunen, ofte basert på taksering eller beregnet markedsverdi. Den årlige satsen fastsettes av kommunale vedtak og kan variere mellom ulike eiendomstyper og mellom kommuner. Enkelte eiendommer kan være unntatt eller få redusert sats i samsvar med lokale regler, for eksempel for visse typer bebyggelse eller formålseiendommer.

Innsamlingen skjer som en del av kommunal skatteinnkreving. Eiendomsskattetakst og krav om betaling varsles til eiendomsbesittere, og vedtak om skatt kan normalt påklages i samsvar med gjeldende regelverk og lokale klageordninger.

Bruk og debatt: Eiendomsskatt gir kommunene stabile inntekter til lokale tjenester, men ordningen er omstridt og oppfattes av noen som urettferdig eller regressive. Kritikerne peker på forskjeller mellom kommuner og potensielle konsekvenser for boligmarkedet, mens tilhengere ser verdien i lokal finansiering og selvstyre.

Historisk og internasjonalt perspektiv: Eiendomsskatt finnes i mange land; i Norge er den ikke en nasjonal skatt, men en ordning som kommunene kan velge å innføre og tilpasse etter lokale forhold.