eiendomstyper

Eiendomstyper refererer til inndelingen av fast eiendom etter bruk og rettslig status. Klassifiseringen er sentral for fastsettelse av verdi, finansiering, skatt og regulering, samt for markedsføring og planlegging. I Norge brukes ofte betegnelser som boligeiendom, næringseiendom og fritids-/landbrukseiendom for å beskrive den ulike bruken.

De vanligste eiendomstypene er: boligeiendom (enkeltbolig, rekkehus, sameie) for boligformål; fritids-/rekreasjonseiendom (hytter og feriesentre); næringseiendom (kontorbygg, handel, hotell, serviceinnretninger); industri- og lager-/logistikkeiendom; landbrukseiendom (gårder, skogseiendom); spesialeiendom (offentlige bygg som sykehus, skoler, infrastruktur). Noen eiendommer kan være blandingsbruk og dekke flere funksjoner.

Verdsetting og regulering av eiendomstyper påvirkes av beliggenhet, tilgjengelighet, reguleringsplaner og byggemåter. Endring av bruk krever ofte kommunal godkjenning og kan omfatte omklassifisering i matrikkelen eller arealplaner. Eiendomstype påvirker skatte- og avgiftsbehandling og verdsettelse, og er derfor viktig ved kjøp, leasing og finansiering.

Registrering og informasjonskilder: opplysninger om eiendomstyper finnes i matrikkelen og fast eiendomsregistere; oppdateringer skjer ved bruksendringer og ved endringer i reguleringsplaner eller arealbilde. Ved kjøp bør man vurdere gjeldende plan- og bygningsloven, reguleringsplaner og tinglyste heftelser for å avklare eiendomstypen og dens konsekvenser.