vokabularstørrelse

Vokabularstørrelse er et mål på hvor stort et menneskelig ordforråd er i et språk. Det refererer til antallet ord eller lemmas en person kjenner godt nok til å forstå og/eller bruke i kommunikasjon. I forskning skiller man ofte mellom passivt vokabular (receptivt) og aktivt vokabular (produktivt): det passivt kjente omfatter ord man kjenner når man forstår tale eller tekst, mens det aktive omfatter ord man kan sette inn i tale eller skrift selv.

Målemetoder for vokabularstørrelse varierer og kan omfatte tester av reseptivt utvalg (får sett eller lytte til ord og avgjøre om man kjenner dem), tester av produktivt vokabular (å bruke eller beskrive ord i frie eller kontrollerte oppgaver), samt spørreskjemaer eller ordlister. Resultatene kan være avhengige av kontekst, dialekt, spesialområde og hvilken definisjon av “ord” man bruker (f.eks. lemmas versus bøynede former). I praksis benytter språkforskning ofte en kombinasjon av tester for å estimere både passivt og aktivt vokabular, og for å skille mellom ytre ordforråd og dypere semantisk kjennskap.

Faktorer som påvirker vokabularstørrelsen inkluderer alder, utdanningsnivå, lesing og annen form for språklig eksponering, samt tospråklighet og språkstøtte i hjemmet eller skolemiljøet. En større vokabularstørrelse er ofte assosiert med bedre lesing, høyere språkferdigheter og større læringskapasitet i skriftlige og muntlige oppgaver. Innen forskning på andrespråklig tilegnelse er det vanlig å se at receptivt vokabular ofte er større enn det aktive, og at vokabularstørrelse i stor grad følger eksponering og formell kompetanse.