vaskeforhold

Vaskeforhold er et begrep som brukes i laboratoriepraksis for å beskrive forholdet mellom mengden vaskevæske og prøvens størrelse eller kolonnevolum under en vaskeprosess. Formålet er å fjerne uønskede rester, løsemidler eller andre forurensninger som følger av reaksjon eller utvinning, samtidig som man prøver å beholde det ønskede stoffet i prøven.

I praksis varierer vaskeforhold etter prosedyre og materiale. I kolonnebaserte teknikker og ved rensing av prøver avgjøres graden av vask etter hvor mye væske som brukes i forhold til kolonnevolumet eller prøvens størrelse. Et for stort vaskeforhold kan føre til tap av ønsket stoff eller økt blanding av urenheter; for lite kan etterlate forbindelser som forstyrrer analyser eller reduserer renheten.

Faktorer som påvirker valget av vaskeforhold inkluderer løselighet i vaskemiddelet, forskjeller i polaritet mellom det som skal fjernes og det som skal beholdes, temperatur, pH og ionestyrke. Som regel starter man med et moderat vaskeforhold og justerer etter overvåking av rensingseffektiviteten, for eksempel ved TLC, HPLC eller UV-vis-måling av prøven før og etter vask.

Betydning: Vaskeforhold er sentralt i analytisk kjemi, organisk syntese og miljøteknikk for å oppnå høy renhet og pålitelighet i resultatene. Brukeren må vurdere risiko for tap av målstoff, skade på kolonner eller medie ved bruk av uegnede vaskemidler.