valgkampene

Valgkampene refererer til perioden rundt offentlige valg der kandidater og politiske partier konkurrerer om velgernes stemmer. I et demokrati består kampanjen av arbeid med å formulere plattformer, budskap og allianser, og av aktiviteter som er ment å overbevise velgere og få dem til å møte opp ved stemmeurnene. Lengde og organisering varierer mellom land og valgsystemer, og kampanjen kan være kort eller strekke seg over måneder.

Aktiviteter som vanligvis inngår i valgkampene, omfatter politiske taler, folkemøter og debatter, medieopptredener, annonsering i trykte medier, radio og TV, samt digitale kampanjer og sosiale medier. Kampsaker og partiers programmer markedsføres gjennom slagord, videoer og pressemeldinger. Plikter til innsamling av midler og frivillig arbeid er også vanlig, sammen med canvassing, telefonkampanjer og transporttilbud til velgere. Effektivitet vurderes ofte gjennom opinionfunn og fokus på get-out-the-vote-innsats.

Organisering og regulering varierer geografisk. Kampanjer er ofte underlagt lover om finansiering og regnskap, regler for registrering av kandidater og partier, samt spesifikke regler for reklame, debatter og offentlig støtte. Offentlige myndigheter eller uavhengige kommisjoner fører tilsyn med åpenhet og rettferdighet i konkurransen.

Historisk har valgkampene utviklet seg fra taler og trykk til radio, TV og i senere tid internett og sosiale medier. Digitalisering har gitt datadreven målretting og snabbere informasjonsflyt, samtidig som den har ført til bekymringer om desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. Valgkampene spiller en sentral rolle i hvordan politikk kommuniseres og hvordan velgere informeres før avstemningen.