utviklingsunntak

Utviklingsunntak er et begrep som brukes i norsk politikk og offentlige tjenesteytelser for å beskrive tilrettelegging eller unntak fra vanlige krav basert på individets utviklingsmessige forutsetninger eller funksjonsnivå. Begrepet understreker behovet for å imøtekomme forskjeller i utvikling og fungering, slik at personer får likeverdige muligheter.

Begrepet anvendes i ulike sektorer. I utdanning kan det innebære tilrettelegging som ekstra tid til eksamen, alternative vurderingsformer eller tilpasset læreplan for elever med utviklingsvansker eller andre behov. I arbeidslivet kan det omfatte fleksible arbeidstider, tilrettelegging av arbeidsoppgaver eller lavere krav til prestasjon i perioder med utviklingsrelaterte utfordringer. Innen helse og sosialtjenester kan det brukes når standard kriterier justeres eller når ekstra støtte finansieres gjennom offentlige ordninger.

Implementering forutsetter ofte sakkyndig dokumentasjon og en formell beslutning av relevante myndigheter, med regelmessig vurdering av behov og rettigheter. Formålet er å fremme inkludering og likeverd, men det vekker også diskusjon om rettferdighet, konsekvensbruk og risiko for stigmatisering eller nedprioritering av standardkrav dersom ordningene ikke er tydelig avgrenset.

Utviklingsunntak er derfor gjenstand for kontinuerlig vurdering og tydelig regelverk, for å sikre at tilrettelegging gir reell støtte og ikke blir en administrativ unnskyldning for å laxere krav uten behov.

Se også: tilrettelegging, spesialundervisning, universell utforming.