utviklingslæren

Utviklingslæren er en bred betegnelse i norsk språk som brukes om teorier som omhandler utvikling av systemer over tid. Ordet kan referere til biological, psykologisk og sosial utvikling, og beskriver ideer om hvordan fenomener endrer seg og blir mer komplekse gjennom tid, erfaring og omgivelsene.

I biologisk sammenheng peker utviklingslæren ofte på evolusjon gjennom naturlig utvalg, variasjon og arvelighet. Dette inkluderer tradisjonelt Darwin- og Wallace-rammede ideer og videre språkføringen av den moderne evolusjonsteorien, som innebærer genetikk,/populasjonsdynamikk og epigenetiske mekanismer. Begrepet kan i eldre norsk sammenheng omtale evolusjon som prosess, men i dag er det vanlig å bruke evolusjonsteorien for presise beskrivelser av biologisk endring over tid.

Innen psykologi og pedagogikk brukes utviklingslæren om teorier om hvordan menneskelig kognitiv og emosjonell utvikling skjer gjennom barndom og ungdom. Dette omfatter blant annet stadieteorier og prinsipper som vektlegger samspill mellom medfødte predisposisjoner og miljøpåvirkninger. Slike syn påvirker undervisningsprinsipper, vurdering og tilrettelegging for ulike utviklingstrinn.

Sosiale og historiske perspektiver på utvikling tar for seg hvordan samfunn og institusjoner endres og går gjennom ulike faser av modernisering og kulturell utvikling. Kritikk har blitt rettet mot teleologi og determinisme som noen ganger følger av eldre framstillinger, samt risikoen for å rettferdiggjøre rangordning basert på utviklingsteorier. Moderne bruk vektlegger flerdimensjonalitet, kompleksitet og tverrfaglighet i forståelsen av utvikling.

Se også evolusjonsteorien, utviklingspsykologi og samfunnsvitenskapelig utvikling.