utskillelsessystemet

Utskillelsessystemet er kroppens system for å fjerne avfallsstoffer og opprettholde væske- og elektrolyttbalanse. Det omfatter hovedsakelig nyrene, urinveiene samt bidrag fra hud og lever i bredere forstand. Hovedoppgaven er å filtrere blodet, fjerne avfallsprodukter som urea, kreatinin og urinsyre, og samtidig regulere volum, sammensetning av kroppsvæsker og kroppens pH.

Nyrerne er parret og fungerer som kroppens viktigste filtrerings- og reguleringsorganer. Hver nyre består av milliarder av nefroner, som er de funksjonelle enhetene. Et nefron består av en glomerulus (et kapillarnettverk) og Bowmans kapsel, samt et rørsystem bestående av proximalt tubulus, Henles sløyfe, distalt tubulus og et samlerør. Filtrering skjer i glomerulus; små molekyler passerer til Bowmans kapsel og danner filtrat. Gjennom tubulene skjer reabsorpsjon og sekresjon som justerer sammensetningen og konsentrasjonen av urin og blodets væskebalanse. Hormoner som ADH (antidiuretisk hormon) og aldosteron regulerer vann- og natriumhappet i nyrene, og RAAS-systemet bidrar til å holde blodtrykk og væskevolum stabilt. Nyrene produserer også hormonet EPO og aktiverer vitamin D.

Urinlederne transporterer urin fra nyrene til urinblæren, hvor urinen lagres før den føres ut via urinrøret. I tillegg spiller leveren og huden bidrag til ekskresjon: leveren konjugerer visse avfallstoffer som skilles ut i gallen, mens huden avgir svette som inneholder vann, urea og andre stoffer.

Sykdommer i utskillelsessystemet, som nyresvikt, nyrestein eller urinveisinfeksjoner, kan påvirke væske- og elektrolyttbalansen og avfallsfjernelsen, og behandling kan omfatte medikamentell behandling, dialyse eller kirurgi.