urinudskillelsen

Urinudskillelsen er den fysiologiske prosessen der kroppen produserer og eliminerer urin. Hovedorganene som deltar, er nyrene, urinveiene og blæren. Urin dannes primært i nyrene gjennom filtrering, reabsorpsjon og sekresjon i nefronene, og transporteres deretter via ureter til blæren og ut gjennom urethra.

Anatomi og funksjon: Nyrene er parede organer som filtrerer blodet og produserer urin. Hver nyre inneholder millioner av nefroner, som består av en glomerulus og et tilsvarende tubulussystem (proximalt tubulus, Henles sløyfe, distale tubulus og samlerør). Urin transporteres fra nyrene via ureter til blæren, hvor den lagres før den tømmes gjennom urethra. De fleste av kroppens væsker og oppløste stoffer filtreres og bearbeides i dette systemet.

Urinfremstilling: Filtrering skjer i glomerulus, der vann og små løsemidler passerer gjennom en filtreringsbarriere mens blodproteiner og celler beholdes i blodet. I tubulussystemet skjer reabsorpsjon av vann, elektrolytter og næringsstoffer, og sekresjon av visse ioner og legemidler. Dette regulerer sluttvolumet, konsentrasjonen og sammensetningen av urin, som inneholder avfallsstoffer som urea, kreatinin og urinsyre, samt elektrolytter og vann.

Regulering og tømming: Mengden og sammensetningen av urin styres av hormoner og nervesystemet. Antidiuretisk hormon (ADH) øker vannreabsorpsjonen i samlerørene. Aldosteron påvirker natrium- og kaliumbalansen i distale tubuli. Micturition-refleksen driver tømming av blæren: detrusormuskelen kontraherer, og lukkemuskler reguleres av både det autonome og somatiske nervesystemet.

Klinisk enkel informasjon: Normal daglig urinvolum varierer og påvirkes av væskeinntak og helse. Urinanalyse og vurdering av nyrefunksjon er vanlige diagnostiske verktøy for å vurdere urinudskillelse.