undervannsstrukturer

Undervannsstrukturer er menneskeskapte konstruksjoner som befinner seg under havoverflaten. De brukes i olje- og gassutvinning, vitenskapelig forskning og infrastruktur, og inkluderer offshoreplattformer, undervannsanlegg for produksjon og prosessering, samt undervannsrørledninger og kabelgrøfter. Slike strukturer må tåle hydrostatisk trykk, strøm, korrosjon, biologisk begroing og seismiske påkjenninger, og de må kunne fungere over lange perioder uten regelmessig menneskelig tilsyn.

Vanlige typer er offshoreplattformer og subsea produksjons- og prosessanlegg på havbunnen; undervannsrørledninger og kabelgrøfter som frakter væsker og data; og mindre undervannsinstallasjoner som støttepunkter og forskningsenheter. I tillegg finnes undervannskonstruksjoner for testing og overvåking av marine miljøer.

Materialer og konstruksjon: De vanligste materialene er stål og betong. Korrosjonsbeskyttelse omfatter malings- og epoksylagsystemer samt katodisk beskyttelse ved anoder. Enhetene bygges ofte modulært og prefabrikkert, slik at feltingripetene blir sikre og effektive. Installasjon foregår med spesialfartøy, kraner, ROV-er og dykkere, og etterfølgende drift krever regelmessig inspeksjon og vedlikehold.

Regulering og miljø: Arbeidene følger sikkerhets- og miljøregelverk og krav fra internasjonale klassifikasjonsselskaper som DNV GL, Lloyd's Register og ABS. Planer for vedlikehold, overvåking og avvikling utarbeides for å minimere risiko og miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet av undervannsstrukturen.