underlagsmodellene

Underlagsmodellene er et sett av basismodeller som ligger til grunn for analyser, simuleringer og beslutningsstøtte i et prosjekt eller program. De beskriver sentrale sammenhenger i et system på et lett tilgjengelig nivå, og fungerer som referansemodeller som kan kobles til mer detaljerte modeller eller brukes direkte i scenarioanalyser. Målet er å gi transparente antakelser, enkel parameterisering og rask produksjon av resultater.

Rollen deres inkluderer å gi et felles utgangspunkt, gjøre det mulig å sammenligne ulike tilnærminger og bidra til å identifisere hvilke mekanismer som driver resultatene. Underlagsmodellene brukes ofte i innledende faser, ved usikre data eller når krav til beregning og dokumentasjon er strengt. De er ofte enklere enn fullstendige dynamiske modeller og legges vekt på å være etterprøvbare og forståelige.

Utvikling og validering skjer gjennom teoretiske formuleringer, empiriske forhold eller enkle dynamiske beskrivelser. De kalibreres mot tilgjengelige data og evalueres gjennom backtesting, kryssvalidasjon og følsomhetsanalyser. Det legges vekt på å dokumentere antakelser, begrensninger og usikkerhet.

Bruksområder omfatter miljø- og transportplanlegging, helseøkonomi, finans og risikoanalyse, der underlagsmodellene fungerer som baseline eller referanse for å vurdere effekt, kostnader og usikkerhet. En vanlig praksis er å kjøre ensemble av underlagsmodeller for å fange modellrisiko og gi et robust beslutningsgrunnlag.

Begrensninger inkluderer risiko for overser viktige mekanismer på grunn av forenklinger. Resultater påvirkes av valgte antakelser og datagrunnlag. Derfor anbefales alltid supplerende analyser med mer komplekse modeller og grundig vurdering av usikkerhet.