transportkapasitet

Transportkapasitet er det maksimale antallet personer eller gods et transportnett eller en del av det kan flytte gjennom en gitt tidsperiode under normale driftsforhold. Begrepet omfatter infrastruktur, kjøretøy, styringssystemer og operative rutiner, og brukes i planlegging, utbygging og evaluering av transporttiltak.

Kapasitet varierer mellom transportarter og nivåer: linkkapasitet for en vei- eller jernbanesone, terminalkapasitet i havner og knutepunkter, og systemkapasitet for hele nettverket. Vanlige måleenheter er kjøretøy per time (vph), passasjerer per time per retning (pphpd) og TEU per år for gods.

Faktorer som påvirker kapasiteten inkluderer infrastrukturens geometri, hastighet, plattform- og inn-/utstigning, oppstillings- og ventetider, signalanlegg, bemanning og vedlikehold. Kapasitet er ofte begrenset av en flaskehals i kjeden, og varierer med vær, drift og sikkerhetskrav.

Kapasitet beskrives ofte som designkapasitet (teoretisk maksimum), operasjonell kapasitet (normal drift) og effektiv kapasitet (også påvirket av variasjon). Utnyttelse og flaskehalser brukes for å vurdere behov for tiltak.

Tiltak for å øke kapasiteten omfatter infrastrukturutvidelser (utbygging av spor, kjørefelt, terminaler), teknologiske løsninger (signalanlegg, automatisering, ITS), bedre planlegging og trafikkstyring samt etterspørselsstyring og prisbarrierer for å jevne trafikken.

Ulike transportarter har spesifikke mål og utfordringer: vei måler vph og trafikkflyt, jernbane fokuserer på togkapasitet i planlagte ruter, luftfart på slots og kapasitet på lufthavner, og havner på effektiv håndteringskapasitet. Kapasitet står sentralt i bærekraftig transportplanlegging.