systemkapasitet

Systemkapasitet betegner den totale evnen til et teknisk system til å utføre arbeid innenfor en spesifisert kontekst og tidsskala. Den omfatter vanligvis den maksimale gjennomstrømningen, kapasiteten til lagring og minne, samt kapasiteten i nettverk og infrastruktur som støtter systemet. Begrepet brukes på tverrsnitt av områder som informasjonsteknologi, kraftforsyning og telekommunikasjon, og beskriver hvor mye last et system kan håndtere før ytelsen blir utilfredsstillende eller systemet må skaleres.

Kjernedimensjoner inkluderer prosessorkraft (CPU) og minne, I/O-ytelse (lagring og nettverk), og forsterket infrastruktur som kjøling og strømforsyning. I nettverk måles kapasitet ofte i båndbredde eller antall forespørsler per sekund (throughput), mens applikasjons- og databassystemer ofte måler i transaksjoner per sekund og svartid. For elektriske og industrielle systemer refererer kapasitet til tilgjengelig produksjon eller behandling av energi eller varer.

Planlegging og forvaltning av systemkapasitet innebærer kapasitetsplanlegging, måling av faktisk belastning, og prognoser for fremtidig etterspørsel. Dette inkluderer også skaleringsstrategier som horisontal eller vertikal skalerbarhet, ressursallokering, samt redundancy og failover for å sikre pålitelighet. Nøkkelbegreper er utnyttelse, flaskehalser og service nivå-avtaler (SLA).

Viktigheten ligger i å balansere kostnader, ytelse og pålitelighet. Overkapasitet fører til unødvendige kostnader, mens underkapasitet kan gi dårlig brukeropplevelse og brudd på SLA. Systemkapasitet utvikler seg med teknologi og krav, og krever kontinuerlig overvåkning og justering for å oppnå ønsket ytelse.

---