toksicitetsrisiko

Toksicitetsrisiko er risikoen for helseskadelige effekter hos personer som følge av eksponering for et giftig stoff. I regulatoriske og vitenskapelige sammenhenger brukes ofte formelen risiko = fare × eksponering, der faren representerer stoffets potensial til å forårsake skade, og eksponeringen representerer dose, varighet og eksponeringsvei.

En toksicitetsrisiko vurderes gjennom fire trinn: farevurdering, dose–responsvurdering, eksponeringsvurdering og risiko-karakterisering. Forskning på toksikologiske egenskaper (for eksempel hvilke organer som påvirkes og om effektene er akutte eller kroniske) kombineres med opplysninger om hvor mye og hvor lenge mennesker eller miljøet blir utsatt, for å estimere sannsynligheten for skadelige effekter. Begreper som NOAEL, LOAEL og referanseeksponeringer brukes i denne sammenhengen.

Faktorer som påvirker toksicitetsrisikoen inkluderer dosen, eksponeringens varighet og frekvens, eksponeringsveien (innhalasjon, inntak, dermal), stoffets toksikokinetikk og toksikodynamikk, samt individuelle forskjeller i alder, helse og genetikk. Sammenblandede eller kroniske eksponeringer kan også øke usikkerheten i vurderingen.

Risiko håndteres gjennom tiltak som reduksjon av eksponering, substitusjon av farlige stoffer, tekniske kontroller og bruk av personlig verneutstyr, i tråd med regler som REACH, CLP og nasjonale arbeidsmiljøstandarder. Det er alltid viktig å kommunisere usikkerheter og avveininger mellom risiko og nytte for å støtte trygge beslutninger.