tilstrømmingen

Tilstrømmingen, eller influks av eksternt vann og materiale til et økosystem, er et begrep som brukes i hydrologi og økologi. Den beskriver den totale mengden vann, næringsstoffer, sedimenter og organismer som strømmer inn i et vassdrag, en innsjø eller et akvifer. Tilstrømmingen kan være konstant eller variere med sesong, vær og menneskelig påvirkning.

Tilstrømming måles ofte ved hjelp av vannføringsmålinger ved innløp i et vassdrag, eller ved beregninger basert på nedbør, avrenning og endring i lagringsvolum. I en enkel vannbalanse er tilstrømming en av hovedkomponentene sammen med utstrømming og endring i lagring. Hydrologiske modeller brukes for å forstå og forutsi tilstrømming under ulike klimabetingelser og landbruks- eller bygningsaktiviteter.

Faktorer som påvirker tilstrømming inkluderer nedbørsmengder, snøsmelting, jord- og landskapsgeologi, og menneskelig påvirkning som demninger, kanaler og urban avrenning. Effekter av tilstrømming omfatter endringer i vannstand og temperatur, tilførsel av næringsstoffer og sedimenter, samt påvirkning på habitat, økosystemets produktivitet og vannkvalitet. Omfanget av tilstrømming har dermed betydning for forvaltning av vannressurser, flomrisiko og økologisk restaurering.

Se også: innstrømning, hydrologi, vannbalanse.