tilkjennelsen

Tilkjennelsen er et juridisk begrep i norsk rett som betegner en domstols eller voldgifts beslutning som tilkjenner en part et rettsmiddel eller en økonomisk fordel. Ordet stammer fra til- og kjennelse og beskriver at retten tildeler en part det vedkommende har krav på.

Tilkjennelser opptrer i sivile saker, tvistemål og voldgift, og innebærer at retten formelt anerkjenner og gir et bestemt rettsmiddel eller erstatning til en part. Vanlige former er tilkjennelse av erstatning, oppfyllelse av et kontraktskrav, eller dekning av saksomkostninger. Beløp og detaljer, som erstatningsbeløp, renter, tilbakebetalingskrav eller omkostninger, angis i tilkjennelsen.

I praksis kan tilkjennelsen komme som del av en endelig dom eller som en egen kjennelse i en pågående prosess. Får en part tilkjennelse, innebærer det ofte rett til å få oppgjøret behandlet i samsvar med dommen eller kjennelsen, og kan være grunnlag for betaling, oppfyllelse eller tvangsgjennomføring. Det motsatte er avslag.

Tilkjennelsen brukes primært i norsk rettsprosess og er en sentral del av rettsforholdet mellom partene. Den følger generelle rettsprinsipper om saklighet, begrunnelse og kunngjøring, og inneholder vanligvis opplysninger om parter, krav, beløp og tidsfrist for oppgjør eller gjennomføring.