tilbakebetalingstiden

Tilbakebetalingstiden, ofte omtalt som payback-tiden, er perioden det tar for et prosjekt å tilbakebetale den initialt investerte summen gjennom prosjektets netto kontantstrømmer. Den brukes i kapitalbudsjett og beslutningsprosesser for å få en rask vurdering av likviditet og kortsiktig risiko.

Det finnes ulike måter å beregne tilbakebetalingstiden på. Ved enkel tilbakebetaling deles initialinvesteringen på den årlige netto kontantstrømmen, forutsatt at kontantstrømmen er konstant. Når kontantstrømmene varierer fra år til år, akkumuleres de årlige innbetalingene til summen når initialinvesteringen er nådd; den nøyaktige tiden i det siste året kan estimeres ved interpolasjon. Diskutert variant innebærer å bruke diskonterte kontantstrømmer i stedet for nominelle kontantstrømmer, slik at tidsverdien av penger tas i betraktning. Enkel payback regner ikke med tidsverdien, mens diskontert payback gir en mer konservativ vurdering.

Bruksområder og vurderinger: Tilbakebetalingstiden brukes som et raskt screeningverktøy i investeringsbeslutninger og som et supplement til mer komplekse mål som netto nåverdi (NPV) og intern avkastning (IRR). Fordeler er enkelhet og lettforståelighet; begrensninger inkluderer at den ikke måler lønnsomhet på lengre sikt, ignorerer kontantstrømmer etter tilbakebetaling og i enkel form ikke tar hensyn til tidsverdien av penger. Diskontert variant adresser noen av disse problemene, men gir fortsatt ikke et fullstendig mål på prosjektets totale verdi.

Eksempel: en investering på 1 000 000 NOK med årlige kontantstrømmer på 250 000 NOK gir en enkel tilbakebetalingstid på 4 år. Ved varierende kontantstrømmer kan payback oppstå i en del av år, for eksempel etter 3,38 år.