tidsservicenettverk

Tidsservicenettverk refererer til et system av tidskilder og mekanismer som gjør det mulig å holde klokkene i ett nettverk synkronisert. Slike nettverk er essensielle for nøyaktig tidsstempling i logging, transaksjoner og koordinering mellom datamaskiner og enheter.

Et typisk tidsservicenettverk består av referanseklokker (for eksempel GNSS-mottakere eller radiosynkroniserte kilder), et sett med primære tidsservere og sekundære tidsservere, og klienter som mottar tidssignalene. Klokkene organiseres ofte i en hierarkisk struktur med stratum-nivåer, der stratum 0 er en direkte referansekilde, stratum 1 en tidsserver som får sin tid fra stratum 0, og så videre. Protokoller som NTP (Network Time Protocol), PTP (IEEE 1588) og SNTP brukes for å distribuere tid over nettverk. NTP er utbredt i IP-nettverk og tilbyr millisekund- til sekundnøyaktighet i vanlige nettverk, mens PTP gir høyere presisjon, ofte ned til under mikrosekund i lokalnettverk med egenskaper for synkronisering.

Historisk har tidsservicenettverk utviklet seg i takt med behovet for presis tidsstempling i databehandling og telekommunikasjon. NTP ble utviklet på 1980-tallet og standardisert av IETF; IEEE 1588-standarden for Precision Time Protocol ble etablert på begynnelsen av 2000-tallet og har senere blitt videreutviklet. Nye tilnærminger legger vekt på sikkerhet og presisjonsmåling i spesialiserte miljøer.

Bruksområder inkluderer logging og feilsøking, finansielle transaksjoner, produksjon og telekommunikasjon. Viktige utfordringer inkluderer nettverkslatens og jitter, tap av forbindelser, og behov for autentisering av tidssignaler. Moderne tidsservicenettverk fokuserer på redundans, overvåking av avvik og motstandsdyktighet mot feil.