presisjonsmåling

Presisjonsmåling er praksis og vitenskap som fokuserer på å måle fysiske størrelser med høy gjentakelsesnøyaktighet og lav måleusikkerhet. Begrepet brukes ofte i produksjon, forskning og teknologi der små avvik kan ha stor betydning. Innen presisjonsmåling skiller man ofte mellom presisjon (måleresultatenes gjentakbarhet under konstant forhold) og nøyaktighet (nærhet til en riktig verdi). Måleusikkerhet beskriver den tillatte avviket i et måleresultat og er et sentralt begrep i vurdering av kvalitet og sporbarhet.

Sporbarhet og kalibrering er sentrale prinsipper. Alle presisjonsmålinger skal være sporbare til SI-enheter via kalibrering mot referansestandarder. Dette krever usikkerhetsberegninger, dokumentasjon og jevnlig verifikasjon av instrumenter og metoder. Usikkerheten deles ofte opp i bidrag fra instrumentet, miljøet, operatøren og metoden.

Miljø og teknologi påvirker måleresultater. Derfor benytter presisjonslaboratorier ofte kontrollert klima og avstemmingsrutiner, med tanke på temperatur, vibrasjoner og fuktighet, samt regelmessig kalibrering og vedlikehold av måleutstyr. Sporbarhet til nasjonale og internasjonale referanser sikrer at måleresultatene kan sammenlignes på tvers av institusjoner og tid.

Metoder og verktøy omfatter blant annet koordinatmålemaskiner (CMM), laserinterferometri, optisk profilering og ulike mekaniske måleinstrumenter som mikrometre og kalipere. I avanserte applikasjoner brukes ofte automatiserte målesystemer og programvare for usikkerhetsanalyse og resultatrapportering.

Anvendelser finnes i bil-, fly-, maskinering-, elektronikk- og vitenskapsfelt der komponentenes dimensjoner og egenskaper må oppfylle strenge toleranser. Internasjonale standarder og nasjonale metrologiinstitutter gir retningslinjer for målemetoder, kalibrering, usikkerhetsberegning og dokumentasjon for sporbarhet.