taugakerfis

Taugakerfis, også kalt nervesystemet, er kroppens kommunikasjons- og kontrollsystem. Det koordinerer sansing, tanke, bevegelse og atferd, og opprettholder homeostase gjennom regulering av organfunksjoner og energibalansen i kroppen.

Det består av sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystemet (PNS). CNS omfatter hjernen og ryggmargen, hvor informasjon prosesseres og beslutninger tas. PNS inkluderer alle nerver som forbinder CNS med sanseorganer, muskler og kjertler. PNS deles videre inn i det somatiske nervesystemet (viljestyrte signaler) og det autonome nervesystemet (uregulering av indre organer). Autonomt består av det sympatiske og det parasympatiske systemet, samt enteriske nervesystem i tarmen som virker lokalt.

Neuroner er de funksjonelle enhetene som overfører elektriske signaler gjennom aksjonspotensialer og synapser. Gliaceller støtter nevroner og bidrar til immunforsvar og opprettholdelse av homeostase. Myelinisering av aksoner øker ledningshastigheten og skjer i CNS via oligodendrocytter og i PNS via Schwann-celler. Hjernen og ryggmargen beskyttes av hinner (meninger) og cerebrospinalvæske, og blod-hjernebarrieren regulerer hvilke stoffer som når CNS.

Fysiologi og utvikling: Sensoriske reseptorer omdanner stimuli til elektriske signaler som når CNS, hvor informasjonen integreres og respons genereres som motoriske signaler til skjelettmuskulatur og kjertler. Utviklingen skjer fra neuralrøret tidlig i embryonalstadiet. Funksjoner inkluderer bevaring av kroppens indre og ytre tilstand, refleksbuer og høyere kognitive prosesser hos mennesker.

Tilstander: Skader eller sykdommer i taugakerfis kan påvirke bevissthet, bevegelse, følelse og autonome funksjoner og inkluderer traumer, infeksjoner, nevrodegenerative tilstander og autoimmune lidelser.