tannslitasje

Tannslitasje er betegnelsen for tap av tannsubstans som skyldes mekaniske og kjemiske prosesser. Det kan være del av normal tannutvikling og aldring, men betydelig slitasje kan gi estetiske og funksjonelle problemer. Det er viktig å skille tannslitasje fra karies og fra tannfrakturer.

Slitasjen deles ofte inn i fire hovedtyper: Attrisjon er slitasje som oppstår ved kontakt mellom motstående tenner, for eksempel ved tygging eller tannsliping. Abrasjon er mekanisk slitasje forårsaket av ytre faktorer som feil børsteteknikk eller biting på harde gjenstander. Erosjon er kjemisk slitasje forårsaket av syre i mat og drikke eller magesyre, uten bakterier som driver karies. Abfraksjon er kile- eller trekantformede defekter i cervikale områder som følge av gjentatt occlusal belastning eller brudd.

Årsaker og risikofaktorer inkluderer bruksisme (tannsliping eller -gnissing), langvarig eksponering for sure drikker eller magesyre, hard tannbørsting, og visse ernæringsvaner eller medisinske tilstander. Dårlig passformende proteser og tørre munn-forhold kan også bidra.

Diagnose skjer gjennom klinisk undersøkelse, vurdering av pasientens symptomer og sykehistorie, samt radiologisk undersøkelse der nødvendig. Dentale vurderinger ser etter slitasjeflater, eksponert dentin, endringer i occlusjon og biteanalyse.

Behandling fokuserer på å adressere årsaken. Dette kan inkludere nattlig bruksmestring med en splint, kostholds- og munningsråd, og tilpasninger i tannstellrutinen. Ved alvorlig slitasje kan restaurering med kompositt, keramikk eller kroner være aktuelt. Forebygging innebærer å redusere syreeksponering, bruke myk tannbørste og regelmessige tannlegebesøk.