sykdomsrester

Sykdomsrester er et begrep som brukes for å beskrive bevarte bevis på sykdom i materialer, prøver og miljøer. Begrepet brukes i flere fagfelt, blant annet paleopatologi, molekylærarkeologi, rettsmedisin og folkehelseovervåkning, for å undersøke tidligere sykdomsutbrudd, utbredelse og påvirkning på samfunn.

Typer av sykdomsrester inkluderer biologiske rester som bevarte patogen-DNA eller proteiner i bein, tannemalj eller annet vev; og patologiske funn i vev som vitner om sykdomsforløp. Miljørester som mikrobiell DNA i jord-, avfalls- eller vannprøver og biomarkører i arkeologiske materialer som dental calculus, kan også gi innsikt i historiske sykdomsmiljøer og menneskelig kontakt med sykdomsfremkallere. Sykdomsrester kan dermed være både biologiske og miljømessige signaler som passer inn i en større epidemiologisk og historisk kontekst.

Anvendelser omfatter studier av historiske sykdomsbølger, sporing av epidemier i antikk og middelalder, samt overvåking av sykdomssirkulasjon i nåtiden gjennom miljøprøver. I rettsmedisin og arkeologi bidrar analysene til å avklare årsaker til dødsfall eller sykdom i historiske populasjoner og i kriminalsaker.

Metoder som benyttes inkluderer molekylære teknikker som PCR og sekvensering for å identifisere patogener i prøver; metagenomikk og proteomikk for bredt spektrumssøk; samt histologi og bildediagnostikk for å knytte funn til kliniske sykdomsbildet. Fagfeltet står overfor utfordringer som kontaminering, bevaringsbias og tolkning av data i en historisk kontekst, samt etiske spørsmål knyttet til prøvedata.

Se også paleopatologi, metagenomikk og wastewater-based epidemiology.