stylisering

Stylisering er prosessen der et motiv fremstilles i en forenklet eller idealisert form, med vekt på enkelte trekk og reduksjon, forvrengning eller eksagerasjon av andre trekk. Målet er ofte å skape en tydelig estetisk eller symbolsk effekt, heller enn å gjengi motivet nøyaktig. Ordet stammer fra engelsk stylization og er i norsk terminologi brukt i fagkontekster som refererer til denne måten å fremstille på.

I visuell kunst og design innebærer stylisering ofte at formene forenkles til geometriske eller markerte former, at farger nedtones til et begrenset palett, og at detaljer blir redusert til lett gjenkjennelige signaturtrekk. Resultatet kan være mer ikonisk, lesbart og uttrykksfullt, men adjektivene “stilisert” og “forenklet” peker også mot en avstand til naturtro gjengivelse.

Innen litteratur, tale og film refererer stylisering til en bevisst regulering av språk, stemning og uttrykk for å oppnå en bestemt estetikk eller fortellerstemme. Dette kan innebære spesifikke fortellerstemmer, rytme i språket, kostymer, scenografi eller kameraføring som ikke nødvendigvis følger naturalistiske prinsipper.

Historisk har stylisering vært sentral i mange uttrykkstradisjoner og bevegelser, som modernisme, ekspresjonisme og grafisk design, samt i animasjon og illustrasjon. Fordeler inkluderer tydelighet, symbolikk og sterke kulturelle assosiasjoner; ulemper kan være redusert detaljeringsgrad, misforstått kulturell kontekst eller risiko for stereotypisering hvis styliseringen ikke er velinformert.

Se også: realisme, abstraksjon, karikatur, ikonografi, estetikk.