kameraføring

Kameraføring refererer til hvordan kameraet beveger seg under opptak for å forme opplevelsen av en scene. Gjennom bevegelse kan man lede seerens oppmerksomhet, avsløre eller skjule informasjon, og gi en følelse av rom, tid og emosjonell stemning. Valgene rundt kamerabevegelser bidrar til tempo, rytme og fortellerposisjon i filmen.

Vanlige typer kamerabevegelser inkluderer panorering (pan), der kameraet roteres horisontalt fra en fast akse for å følge handling eller avsløre miljøet; tilt, en vertikal justering som viser høydeforskjeller eller reaksjoner i ansikter; og sporings- eller dolly-bevegelser, hvor kameraet faktisk beveger seg langs gulvet eller på skinner for å følge motivet eller skape en kontinuerlig overgang. Push-in og push-out refererer til å nærme seg eller trekke seg unna motivet. Kran- eller boom-bevegelser lyfter eller senker kameraet for å få overblikk eller perspektivendringer.

Håndholdt kamera gir ofte en rå, umiddelbar og ofte litt rystet effekt, mens steadicam eller avansert stabilisering gir jevnere bevegelser i bevegelige scener. Luftbilder fra droner gir oversiktsbilder og dramatiske høyder. Det er også viktig å merke seg at zoom, selv om det endrer bildeegenskapene, ofte ikke anses som kamerabevegelse i samme forstand som fysisk bevegelse gjennom rommet.

Kameraføring påvirker kontinuitet og lesning av rommet. Filmskapere planlegger ofte bevegelser gjennom storyboard og shot-lister, tar hensyn til 180-gradersregelen for å bevare orientering og sikkerhet på settet. Gjennom bevisst kameraføring kan en scene få økt intensitet, intimitet eller spatial forståelse.