stadieinndelingen

Stadieinndeling er et system for å klassifisere sykdommens utbredelse og alvorlighetsgrad. Hovedformålet er å beskrive hvor mye av kroppen som er rammet, hvilken hovedtumor som finnes, og om sykdommen har spredd seg. Slike klassifiseringer brukes til beslutninger om behandling, prognose og forskning, særlig innen onkologi, men også i andre sykdomsgrupper.

I kreft brukes ofte et TNM-system der T beskriver primærtumorens størrelse og innvekst, N beskriver regionale lymfekneters metastase, og M beskriver fjernmetastaser. Kombinasjonene av T, N og M oversettes til et stadium, ofte betegnet som stadium I til stadium IV. Det finnes også kliniske (cTNM) og patologiske (pTNM) stadier, avhengig av om man baserer på medisinske undersøkelser eller kirurgisk vev.

Flere systemer brukes for ulike sykdommer. For krefttyper har TNM blitt standarden. Historisk har også Dukes-klassifisering blitt brukt for kolorektal kreft, og andre typer har spesialiserte systemer som Ann Arbor for lymfomer og FIGO for gynekologiske kreftformer. I praksis tilpasses stadieinndelingen til hvilken type sykdom som vurderes.

Stadieinndeling gjennomgås ofte gjennom bildediagnostikk, biopsier og kirurgiske funn. Resultatene fra stadiemålinger brukes til å velge behandling, for eksempel kirurgi, kjemoterapi og stråling, samt å estimere forventet overlevelse og å sammenligne pasientgrupper på en anonym måte.

Stadieinndelingene er ikke deterministiske; biologiske faktorer som molekylære trekk og histologisk grad påvirker sykdommens atferd. Systemene oppdateres jevnlig av organisasjoner som AJCC og UICC; moderne praksis inkluderer ofte biomarkører og bildestyrte vurderinger for å mer presist beskrive sykdommen.