stadiebedømning

Stadiebedömning, også kjent som stadieklassifisering, er prosessen der man fastslår omfanget av en sykdom og om den har spredd seg. Innen kreft brukes stadiebedømming til å veilede behandling, vurdere prognose og gjøre det lettere å sammenligne pasienter og forskningsstudier. Hovedmålet er å beskrive tumorens størrelse og plassering, eventuell spredning til nærliggende lymfeknoder eller fjerne organer, og å gi et stadium som kan brukes i klinisk praksis og forskning.

Stadiet fastsettes gjennom en kombinasjon av klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og vevsundersøkelser. Det mest brukte systemet for solide tumorer er TNM-klassifikasjonen, som beskriver Tumor (T), Lymfeknuter (N) og Metastaser (M). Basert på disse komponentene listens sykdommen ofte i helhetlige stadiumgrupper fra 0 til IV. Noen sykdommer har egne, spesialiserte stadiesystemer i tillegg til eller i stedet for TNM, for eksempel visse lymfomer eller hudkreft.

Prosessen inkluderer ofte anamnese, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk som CT, MR og PET-CT, laboratorieprøver og vevsprøver som biopsi. Etter at dataene er vurdert sammen, tilordnes pasienten et stadium. I noen tilfeller kan stadiet endres ved senere tester eller etter behandling.

Betydningen av stadiebedømning ligger i å velge passende behandling – som kirurgi, stråling, kjemoterapi, målrettede eller immunterapeutiske midler – og i å gi informasjon om forventet sykdomsforløp. Begrensninger inkluderer at stadiet ikke alltid er endelig eller helt presist før videre tester, og at biologiske faktorer kan gi tillegg forklaringer utover anatomisk utbredelse.