støyeksponering

Støyeksponering beskriver graden av eksponering for lyd i omgivelsene, enten i arbeidslivet eller i daglige situasjoner. Vedvarende eller høye støynivåer kan skade hørselen og bidra til tinnitus, søvnforstyrrelser og redusert konsentrasjon. Risikoen øker med høyere lydnivå, lengre eksponering og individuelle faktorer som alder eller eksisterende hørsel.

Lyd måles vanligvis i desibel med A-veiding (dB(A)). Langvarig eksponering vurderes ofte som tidsveid lydnivå (TWA) eller Leq, for eksempel over en arbeidsskift. Miljøstøy kan beskrives med indikatorer som Lden eller Ldn. Måling kan skje med personlige dosimetre eller stasjonære instrumenter.

Forebygging følger en risikovurdering: identifiser støykilder, og velg tiltak for å redusere eksponeringen. Tiltak deles ofte inn i tekniske/organisatoriske tiltak (redusere støykilder, maskindemping, god vedlikehold), administrative tiltak (arbeidstidsplaner, pauser) og personlig verneutstyr (ørepropper, øreklokker). Hørselsovervåkning og opplæring om riktig bruk av verneutstyr inngår ofte i programmet.

Myndighetsrammeverk: i Norge reguleres arbeidstakeres støyeksponering av Arbeidstilsynet og andre helse- og miljømyndigheter, som gir veiledning og krav om risikovurdering og forebygging. Miljøstøy og støy i boliger eller nærmiljø påvirker også folkehelsen og krever tiltak fra relevante offentlige myndigheter.

Se også hørselsskade og støyreduksjon.