språkporteføljer

Språkporteføljer er samlinger av språkrelatert dokumentasjon og arbeid som viser en elevs eller voksne bruk og utvikling av et eller flere språk over tid. De brukes i utdanning og profesjonelle sammenhenger for å dokumentere ferdigheter, støtte progresjon og legge grunnlag for vurdering og veiledning.

En språkportefølje består typisk av ulike artefakter som viser språklige prestasjoner, for eksempel talte og skrevne produkter, lesetekster og lytteoppgaver, samt refleksjonsnotater, mål og selvevaluering, tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter, vurderingskriterier eller rubrikker, og utviklingsplaner. Den kan også inneholde metadata som dato, kontekst og nivå (for eksempel CEFR-nivå). Porteføljen kan være digital eller papirbasert.

Prosessen rundt språkporteføljer er ofte iterativ. Læreren og deltakeren velger representativt arbeid, reflekterer over læringsutbytter, justerer mål og planlegger videre tiltak. Porteføljen fungerer som et svar på hva man har lært, hvordan man har lært det og hva som må forbedres, og den kan støtte vurdering ved innsøking til programmer eller ved progressevaluering i undervisningen.

Fordeler inkluderer et helhetlig bilde av språkkompetanse, økt selvstendighet og bedre dialog mellom elev og lærer. Utfordringer kan være tidsbruk, behov for klare kriterier for vurdering, håndtering av personvern og tilgang til adekvat veiledning i egenrefleksjon og strukturering av faglige produkter.