språkvurdering

Språkvurdering er en systematisk evaluering av en persons språklige ferdigheter i ett eller flere språk. Hovedformålet er å fastslå kompetansenivå, identifisere behov for forbedring, eller avgjøre om krav til et bestemt formål er oppfylt, for eksempel skoleplassering, arbeid, immigrasjonsprosess eller klinisk vurdering. Vurderingen kan være språk- og kontekstspesifikk og omfatter vanligvis tale, lytting, lesing og skriving, samt tilhørende ferdigheter som grammatikk og ordforråd.

Metoder for språkvurdering varierer og inkluderer standardiserte tester, oppgavebaserte prestasjoner, portefølje eller prosjektarbeid, intervjuer, observasjoner og selvrapportering. Kvalitetsaspekter som gyldighet, reliabilitet, rettferdighet og kulturell tilpasning er sentrale. Det legges ofte vekt på bruk av validerte instrumenter og nødvendig tilpasning av tester for flerkulturelle og flerspråklige personer.

I utdanningssektoren brukes språkvurdering til plassering i elevgrupper, diagnostisering av språkvansker, sporing av utvikling og sertifisering. I arbeids- og integreringskontekster støtter språkvurdering beslutninger om behov for språkopplæring eller kvalifikasjonsbekreftelser. CEFR-rammeverket (A1 til C2) er et vanlig referanserystem som gir en felles skala for mange språk.

Etiske hensyn, dokumentasjon og konfidensialitet er viktige, og vurderinger bør være rettferdige og tilgjengelige for personer med ulike bakgrunner. Formativ vurdering gir tilbakemelding underveis for læring, mens summativ vurdering gir en sluttvurdering av kompetansen.