spektralfotometere

Spektralfotometeret (flertall spektralfotometere) er et analytisk instrument som måler hvor mye lys som absorberes av en prøve ved spesifikke bølgelengder. Målingen gir informasjon om konsentrasjoner av kjemiske forbindelser og om prøvens optiske egenskaper.

Prinsippet bygger på at lys passerer gjennom en prøve og at intensiteten reduseres av absorbentene i prøven. En kilde gir lys som går gjennom en monokromator for å velge ønsket bølgelengde, og en detektor registrerer lysmengden som når målet. Forskjellen mellom lysintensitet før og etter prøven gir absorbans eller transmittans. Beers lov knytter absorbans til konsentrasjon via A = εlc, der ε er molær absorptivitet, l er veiledningslengden og c er konsentrasjon.

Typer og konstruksjon varierer. Enkelbølgelengde-fotometre bruker én bølgelengde om gangen, mens dobbeltbølgelengde- eller spektrale fotometre (spektrum-måling) registrerer hele spekteret. Moderne enheter kan være UV-Vis eller UV-Vis-NIR og inkludere diode-array-detektorer for raske spektra. Vanlige komponenter er lys kilde (f.eks. deuterium- og/eller tungsten-halogenlamper), monokromator (prisme eller gitter), prøverutstyr eller cuvetter, og en sensor (photomultiplier eller fotodiode).

Anvendelser spenner fra kjemi og biologi til miljøanalyse, farmasi og næringsmiddelindustri. Instrumentet gir absorpsjonsspektrum og/eller konsentrasjon ved kalibrering. Viktige hensyn er nøyaktighet, brøytekontroll av blank og baseline, cuvettekvalitet og lekkasjonsfri måling for pålitelig data.