slipestyrken

Slipestyrken er et begrep som brukes i enkelte norske tekniske tekster for å beskrive motstanden mot glid i et grensesnitt eller system. Begrepet er ikke entydig standardisert på tvers av disipliner, og betydningen varierer etter kontekst. Ofte refererer slipestyrken til den kraften som må til for å initiere eller opprettholde glid mellom to kontaktflater under en bestemt normalbelastning, og den kan påvirkes av materialegenskaper, overflatetilstand og lasteforhold. I praksis kan slipestyrken være relatert til eller anses som en del av friksjons- eller skjærstyrken, avhengig av hvordan begrepet brukes i en gitt tekst.

Etymologien speiler bruken: slipes som å gli og styrke som motstand, og begrepet forekommer først og fremst i norsk faglitteratur innen mekanisk design, bygg- og geoteknikk, samt sikkerhetsvurderinger der grensesnitt mellom komponenter eller jord- og berglag vurderes.

Måling og tolkning av slipestyrke skjer vanligvis gjennom laboratorietester som påfører normalbelastning og forsøker å skape glid mellom flater, for eksempel direkte skjærtester eller tilknyttede prøver med gjennomgått belastning. Resultatene rapporteres som kraftresistens i newton eller som skjærstyrke i MPa, avhengig av om man måler total last eller arealbasert styrke.

Anvendelser omfatter vurdering av komponent- og skjøtevalg i konstruksjoner, analyse av nøye kontaktflater i mekaniske systemer, samt geotekniske vurderinger av glid på en slipelinje. Begrepet er dermed kontekstavhengig og bør suppleres med tydelig definisjon i hvert enkelt tilfelle.