sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi er et økonomisk system og en tilnærming som tar sikte på å holde ressurser i bruk lengst mulig, redusere avfall og utslipp, og skape verdi gjennom gjenbruk, reparasjon og resirkulering av produkter og materialer.

Grunnprinsippene omfatter design for sirkularitet, reduksjon av ressursforbruk, gjenbruk og reparasjon av produkter, oppgradering og resirkulering, samt industriell symbiose der avfallsstrømmer kobles mellom virksomheter. Nye forretningsmodeller som produkt-tjeneste og delingsøkonomi er også viktige deler.

Historisk utvikling har sirkulærøkonomi røtter i miljøøkonomi og ressursforvaltning, og den fikk bred internasjonal oppmerksomhet gjennom Ellen MacArthur Foundation og EU-utviklingen. Den presenteres ofte som et alternativ til lineær økonomi, som følger modellen å lage, bruke og kassere.

Praktisk implementering skjer gjennom politikk og reguleringer, insentiver og offentlige anskaffelser. EU Circular Economy Action Plan og nordiske samarbeid er sentrale rammer i mange land, og Norge har oversatt disse prinsippene til nasjonale tiltak, produsentansvar, taksonomier og retursystemer.

Fordeler inkluderer reduserte miljøutslipp, mer effektiv ressursutnyttelse, og potensial for ny verdiskapning og arbeidsplasser i sirkulære verdikjeder. Utfordringer inkluderer behov for store investeringer i infrastruktur og returlogistikk, behov for standardisering og data, samt risiko for grønnvasking og at økt resirkulering ikke fører til mindre forbruk.

Eksempler og sektorer som ofte nevnes er elektronikk og tekstiler som repareres og resirkuleres, bygg- og anleggssektoren som gjenbruker materialer, samt industriell symbiose der firmas utslipp og avfall blir til en annen bedrifts ressurs.