selvregulerende

Selvregulerende beskriver et system eller en organisme som ved hjelp av interne mekanismer justerer sin tilstand og oppfører seg mot et mål uten kontinuerlig behov for ytre styring. Slike systemer bruker tilbakemeldingssløyfer for å redusere avvik fra et ønsket nivå og å opprettholde stabilitet over tid.

Kjerneprinsippet bak selvregulering er feedback. Negativ tilbakekobling bidrar til å stabilisere et system ved å motrette avvik, mens positiv tilbakekobling kan forsterke endringer og i praksis ofte brukes i kortvarige eller spesialiserte sammenhenger. Selvregulering kan være adaptiv og tidsavhengig, noe som innebærer at responsene tilpasses ulike forhold og historikk.

Eksempler finnes i naturen og teknologien. I biologien er autoregulering avgjørende for homeostase: blodstrøm og blodtrykk balanseres i organer, termoregulering opprettholder kroppstemperatur, og hormonsystemet justerer funksjoner etter behov. Planter regulerer blant annet stomatal åpning for å kontrollere transpirasjon og gassutveksling. Økosystemer og miljøprosesser viser også selvregulerende trekk gjennom tilpasninger i energistrømmer og ressursbruk.

I teknologi og ingeniørfag omfatter selvregulerende løsninger automatiske kontrollsystemer som bruker sensorer og tilbakemelding for å holde temperatur, spenning eller hastighet innenfor ønskede grenser. Eksempler inkluderer termostatiske enheter, selvregulerende strømforsyninger og automatiske reguleringssløyfer i industrielle prosesser. Innen forskning refererer begrepet generelt til systemer som forvalter sitt eget atferdsmønster gjennom innebygde reguleringsmekanismer.