selvjusterende

Selvjusterende, på norsk, beskriver et system, en enhet eller en mekanisme som automatisk endrer sin drift i respons til endrede forhold for å opprettholde ønsket ytelse. Hovedideen er at ingen menneskelig operatør er nødvendig for å gjenopprette eller opprettholde riktig funksjon.

Slik selvjustering skjer vanligvis gjennom sensorer, en kontrolllogikk og aktuatorer. Sensorer måler relevante tilstander (for eksempel temperatur, posisjon, last eller hastighet), en referanse bestemmer ønsket verdi, og en kontrollalgoritme beregner nødvendige korrigerende tiltak som igangsettes av aktuatorer. Det finnes både passiv selvjustering, hvor fysiske egenskaper gir endret respons under ulike forhold, og aktiv selvjustering, hvor eksplisitt måling og beregning driver justeringen. Noen skiller også mellom selvregulering (holde seg innenfor grenser) og selvjustering eller adaptiv kontroll (online identifikasjon av modellparametere for optimal styring).

Områder der begrepet brukes spenner over flere disipliner. Innen maskinteknikk kan selvjusterende dempere eller fjærer endre stivhet eller demping for bedre kjørefølelse og stabilitet. Innen elektronikk og kraftforsyning justerer regulatorer og omformere utgang i sanntid etter belastning og innkobling. Innen varme-, ventilasjons- og klimatisolasjon moduliserer styresystemer varme eller kjøling for å opprettholde ønsket romtemperatur. Innen optikk og bildebehandling brukes autofokus og adaptiv optikk som selvjusterende funksjoner.

Fordeler inkluderer bedre stabilitet, energieffektivitet og brukskomfort, samtidig som det kan redusere behovet for manuell kalibrering. Utfordringer inkluderer økt designkompleksitet, potensial for ustabilitet ved dårlig innstilt feedback og behov for pålitelighet og sikkerhetssjekker. Relaterte begreper er adaptiv kontroll, selvtilpasset styring og tilbakekoblingssystemer.