seleksjonspress

Seleksjonspress, eller seleksjonspåvirkning, er den forskjellen i overlevelse og reproduktiv suksess mellom individer som skyldes forskjeller i arvelige egenskaper. Dette fører til at de bedre tilpassede fenotyper og alleler blir mer vanlig i en populasjon over generasjoner, og dermed at populasjonens genetiske sammensetning endrer seg. Seleksjonspress er en av de viktigste mekanismene bak evolusjon og virker i samspill med genetisk drift, mutasjoner og genetisk migrasjon.

Årsaker til seleksjonspress er miljøforhold og biotiske interaksjoner, som predasjon, sykdom, konkurranse om næring og habitat, samt partnersøk og seksuell seleksjon. Menneskelig påvirkning som klimaendringer, forurensning og bruk av antibiotika eller pesticider kan også skape nye seleksjonspesifikke press. Seksuell seleksjon er en form for seleksjonspress der makt i paringsvalget favoriserer spesifikke trekk eller atferd.

Vanlige former for seleksjonspress inkluderer: dirigerende seleksjon, hvor middelverdien til en egenskap beveger seg mot en fordelaktig verdi; stabiliserende seleksjon, som reduserer variasjonen og holder middelverdien stabil; og disruptiv (dispersiv) seleksjon, hvor ekstreme fenotyper får høyere fitness enn mellomformer. Frekvensavhengig seleksjon oppstår når et buds praks får forskjellig fitness avhengig av hvor vanlig det er i populasjonen.

Viktige begreper knyttet til seleksjonspress inkluderer seleksjonskoeffisient s, seleksjonssiv S og responsen på seleksjon R, ofte R ≈ h^2 · S hvis heritabilitet er kjent. Eksempler på seleksjonspress er peppermøll (Biston betularia) under industrial melanisme og utviklingen av antibiotikaresistens i bakterier.