sektorfordeling

Sektorfordeling refererer til hvordan økonomisk aktivitet eller sysselsetting er fordelt mellom ulike sektorer i en økonomi. Vanligvis deles sektorene inn i primærnæringen (jordbruk, fiske, utvinning), sekundærnæringen (industri, bygg og anlegg) og tertiærnæringen (tjenester). I enkelte analyser brukes også kvartærnæringen eller en videre inndeling (fjerde sektor).

Data og måling: Andeler måles oftest som andeler av BNP eller som andel av sysselsettingen. Data hentes fra nasjonale regnskaper og arbeidskraftstatistikk; internasjonale kilder som OECD/Eurostat og Verdensbanken gir komparative tall. Statistiske byråer i hvert land publiserer regelmessige tall om produksjon og sysselsetting fordelt på sektor.

Betydning og mønstre: Sektorfordelingen gir innsikt i strukturell transformasjon og økonomisk utvikling. I utviklingsland faller andelen i primærnæringen ofte raskt, industriens andel varierer, mens tjenestesektoren vokser og dominerer. Endringer påvirker arbeidsmarkedet, inntektsfordeling og politikkutforming. Sektorfordeling brukes i makroanalyse, regional planlegging og evaluering av politikk.

Begrensninger: Grense mellom sektorer er ofte flytende, og produksjon kan være på tvers av sektorer. Gjennomføring i formell og uformell sektor, datakvalitet og metodiske forskjeller mellom land gjør internasjonale sammenligninger utfordrende. Forbedrede målemetoder og tidsserier bidrar til bedre forståelse av strukturelle endringer.