seksjoneringsplan

Seksjoneringsplan er, i norsk plan- og bygningsrett, en detaljert plan som oppdeler en bygning eller eiendom i selvstendig eide enheter (seksjoner) samtidig som den fastsetter fellesarealer og bruksrettigheter. Planen er en viktig del av selve seksjoneringsprosessen, som muliggjør at bygg eller del av bygg kan eies og omsettes som separate enheter, for eksempel i en eierseksjonsameie eller seksjonssameie.

Innholdet i en seksjoneringsplan inkluderer typisk:

- Oppdeling i seksjoner med tilhørende areal og grenser, samt planløsning for hver enkelt enhet.

- Beskrivelse av fellesarealer og fellesinstallasjoner, som trapper, heiser, tekniske rom og uteområder.

- Fordeling av rettigheter og plikter mellom seksjonseierne, og hvordan bruken av fellesområder og tekniske installasjoner skjer.

- Seksjonsnummer, tilknytning til eiendoms- og grunndata, samt eventuelle servitutter og andre rettigheter som påvirker eiendommen.

Prosess og registrering: En seksjoneringsplan utarbeides vanligvis av en autorisert landmåler eller annet fagkyndig personell, og må godkjennes av kommunen under plan- og bygningsloven. Etter kommunal godkjenning registreres planen i grunnboken hos Kartverket, slik at hvert seksjons Nr. og dens areal blir rettskraftig og kan omsettes eller pantattningssikres. Når registreringen er gjennomført, knyttes seksjonene til en juridisk struktur – vanligvis et eierseksjonssameie eller seksjonssameie – og finansiering og forvaltning av fellesarealene blir regulert i vedtekter og andeler.

Bruksområde: Seksjoneringsplan er typisk nødvendig ved oppdeling av eksisterende bygg i flere louer eller leiligheter, ved nybygg som skal deles inn i flere enheter, eller ved omstrukturering av eiendom som skal få uavhengig eierskap.