scriptkielen

Scriptkielen, eller scripting languages, er programmeringsspråk utviklet primært for å automatisere oppgaver, samhandle mellom programkomponenter og tilpasse programvarens atferd. De kjennetegnes ofte av tolket kjøring, dynamisk typing og et rikt standardbibliotek. Hovedpoenget er rask utvikling og enkel integrasjon i verktøy og applikasjoner, snarere enn å gi lavnivåkontroll eller maksimal ytelse.

Historisk sett oppsto scripting languages for å automatisere systemadministrasjon og arbeidsflyter, men har siden fått bredt bruksområde: klientside i nettlesere (JavaScript), serverside skripting (Python, Ruby, PHP), bygging av verktøy og pipelines, og innebygging i applikasjoner og spill (for eksempel Lua).

De er ofte plattformuavhengige, tilbyr interaktivt grensesnitt eller REPL, og har omfattende biblioteker samt støtte for refleksjon og dynamisk binding. Fordelene inkluderer rask prototyping, enkel feilsøking og evnen til å fungere som et glue-språk mellom andre systemer. Ulempene inkluderer lavere kjøretid ytelse sammenlignet med kompilerte språk og mindre forutsigbar minnehåndtering i enkelte miljøer.

I kontrast til systemprogrammeringsspråk som C eller C++, er scriptkielen ofte tolket og ment for fleksibilitet snarere enn maksimal ytelse. De kjøres vanligvis i et tolke- eller kjøremiljø, og mange støtter kompilering til bytecode i visse implementasjoner. Dette gir rask utvikling, men kan gå på bekostning av kjøretid og sanntidsytelser.

Eksempler på vanlige scriptkielene inkluderer JavaScript, Python, Ruby, Lua, Perl, Bash og PowerShell. Bruksområder spenner fra klient- og nettapplikasjoner til systemadministrasjon, automatisering av byggprosesser og spillutvikling. Samtidig har utviklere ofte valgt scriptkiel som et blandingsverktøy for rask prototyping og integrasjon i større programvare.