samfunnsvitskap

Samfunnsvitenskap, eller samfunnsvitenskapelige disipliner, er en samlebetegnelse for fag som studerer menneskelig samfunn, sosiale forhold og atferd ved hjelp av vitenskapelige metoder. Fagfeltet omfatter sosiologi, statsvitenskap, økonomi, antropologi, psykologi, geografi og relaterte disipliner som kriminologi og demografi, samt tverrfaglige områder som utviklingsstudier og organisasjonsforskning. Målet er å produsere kunnskap om hvordan mennesker organiserer seg, gjør valg og påvirker hverandre i samfunnet.

Metodisk bruker samfunnsvitenskapene både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Data hentes gjennom spørreundersøkelser, registre, feltarbeid, eksperimenter og casestudier, og analyseres med statistikk, komparative metoder eller fortellingsbaserte/etnografiske tilnærminger. Fagfeltet vektlegger ofte teoretiske rammeverk som forklarer sammenhenger og mønstre i sosiale fenomener, samtidig som det vurderer kontekst og variasjon mellom grupper og tider.

Historisk utviklet samfunnsvitenskap seg som eget fagfelt i opplysningstiden og senere i første halvdel av 1800-tallet. Anvendte og kritiske tradisjoner har formet feltet: teoretikere som Comte og Durkheim bidro til positivistiske og strukturelle tilnærminger, mens Weber vektla betydningen av aktørers motivasjon og kontekst. Slik har feltet utviklet seg til både forklaring og forståelse av sosiale prosesser.

Formålet er å forklare og i noen tilfeller å forutsi sosiale fenomener, og å gi kunnskap som kan støtte politikkutforming, offentlig forvaltning og organisasjoners praksis. Fagfeltet står overfor utfordringer knyttet til etikk, personvern, variasjon på tvers av kulturer og vanskeligheter med generalisering. Replikasjon og åpen vitenskap er viktige prinsipper i moderne forskning.