saltkonsentrasjoner

Saltkonsentrasjoner beskriver hvor mye salt som er oppløst i en løsning. Vanligvis uttrykkes konsentrasjonen i molaritet (M; mol per liter løsning), molalitet (m; mol per kilogram løsemiddel) eller som prosentandel, for eksempel masseprosent eller volumprosent. For elektrolytter som natriumklorid vil dissosiasjon i vann påvirke antallet frie ioner og dermed osmolaritet, osmotisk trykk og løsningenes fysiske egenskaper.

Måle- og beregningsmetoder varierer med konteksten. Konduktivitetsmåling gir ofte en rask indikasjon på total ionisk innhold og kan korreleres til konsentrasjonen i praksis. Titrering brukes når mengden av et bestemt salt skal bestemmes nøyaktig. Refraktometri kan gi rask indikasjon i noen typer løsninger, men er mindre direkte for salt i vann. Valg av enhet og metode avhenger av krav til nøyaktighet og av hvilken løsemiddel og temperatur som benyttes.

Praktiske anvendelser spenner fra mat- og drikkevareindustrien til medisin og biologi. Saltkonsentrasjoner er avgjørende for smak, tekstur og konservering, samt for osmotisk balanse i levende vev. Vanlige referanseverdier inkluderer fysiologisk saltvann ved omtrent 0,9 % natriumklorid (masseprosent) og sjøvann, som har cirka 3,5 % totalt saltinnhold (omtrent 35 g/L). Kunnskap om saltkonsentrasjoner er viktig i laboratorier, produksjon og miljøovervåking.