reumatoidfaktorit

Reumatoidfaktor, også skrevet som reumatoidfaktorit, er en autoantistoff rettet mot Fc-delen av immunoglobulin G (IgG). Det vanligste RF-klassens er IgM, men RF forekommer også som IgA eller IgG. RF kan danne immunkomplekser som kan avleire i ledd og vev og bidra til inflammasjon, selv om mekanismen bak revmatoid artritt (RA) er flerfaset og involverer mange andre mediatorer og celler.

RF har diagnostisk betydning som et støtteverktøy ved vurdering av revmatoid artritt. En positiv RF-testing støtter diagnosen i riktig klinisk kontekst, men det er ikke spesifikt for RA og kan forekomme ved andre autoimmune sykdommer, infeksjoner og hos en del friske eldre. Derfor brukes RF ofte sammen med anti-CCP-antistoffer (anti-CCP) fordi disse har høyere spesifisitet for RA.

Måling av RF gjøres ofte som titer i serum. Hos personer med RA er RF positivt hos omtrent majoriteten av pasientene, og høyere RF-titer kan i noen studier være assosiert med mer alvorlig sykdom og radiografiske forandringer, men det er ikke en konsekvent prediktor for sykdomsforløp.

RF finnes også ved andre tilstander som Sjøgrens syndrom, systemisk lupus erythematosus, kroniske infeksjoner (for eksempel hepatitt C), og hos en del friske eldre som ikke utvikler RA.

Historisk ble RF beskrevet på 1940-tallet av Erik Waaler, og begrepet har siden vært en sentral del av forskningen rundt autoimmune sykdommer og diagnostikk.