rettshjelpsordninger

Rettshjelpsordninger er offentlige eller offentlig-private tilbud som gir juridisk bistand til personer som ikke har midler til å dekke advokatkostnader. Hensikten er å sikre rettssikkerhet og like muligheter til å få juridisk rådgivning og opptråd i rettssystemet, uavhengig av økonomiske forhold.

Ordningene kan omfatte fri rettshjelp eller subsidiert advokatbistand i sivile saker, barne- og familie-saker, straffesaker og visse forvaltnings- eller asyl- og innvandringssaker. I praksis innebærer det at en advokat eller annen rettshjelper kan representere klienten eller gi juridisk rådgivning i relevante faser av saken.

Kriteriene for tildeling varierer mellom ordningene, men er ofte basert på inntekt, formue og sakstype. Søknader vurderes av aktuelle myndighetsinstanser eller rettshjelpsnemnder, og det kreves dokumentasjon som inntektsopplysninger og sakens detaljer. Noen typer bistand kan være fritt tilgjengelig, mens andre kan innebære egenandeler.

Finansieringen skjer vanligvis gjennom statlige budsjetter og samarbeid med kommuner eller fylkeskommuner, i tillegg til eventuelle private eller frivillige ordninger. Tilbudene kan være gratis helt eller delvis, avhengig av inntekt og fradragsrett.

Rettshjelpsordninger støtter lik tilgang til rettsvesenet, men de har ofte begrensninger knyttet til kapasitet og regler. De er én del av et bredere rettshjelpslandskap som også omfatter rådgivning fra frivillige organisasjoner og andre støtteordninger.