fylkeskommuner

Fylkeskommuner er Norges regionale offentlige myndigheter som dekker hvert sitt geografiske område mellom kommunene og staten. Hver fylkeskommune styres av et fylkesting, valgt av innbyggerne i fylket. Fylkestinget velger et fylkesutvalg eller fylkesråd som leder den daglige driften og forbereder saker for fylkestinget. Den statlige representasjonen i fylkeskommunen utgjøres av statsforvalteren (fylkesmannen), som er ansatt av staten og ivaretar statlige oppgaver i fylket.

Fylkeskommunene har hovedansvar for visse offentlige tjenester. De driver og finansierer videregående opplæring gjennom fylkeskommunale videregående skoler, og er ansvarlige for tannhelsetjenester. De koordinerer regional planlegging, kulturtilbud som biblioteker, museer og annen regional kulturformidling, og de er ansvarlige for kollektivtransport i sitt område samt for fylkesveger og regionale miljøtiltak i en helhetlig perspektiv.

Finansiering kommer primært fra statlige overføringer og lokale inntekter, samt gebyrer og brukertilskudd. Fylkeskommunene mottar også midler til spesifikke prosjekter og regionale utviklingsformål fra staten eller andre offentlige kilder. Ressursene brukes til å oppfylle ansvaret for de prioriterte oppgavene og til å tilpasse tilbudet til befolkningens behov i fylket.

Historisk har fylkeskommunene utviklet seg gjennom ulike reformperioder. I senere tiår har Norge gjennomført regional reform og sammenslåinger av fylker for å styrke regional styring og effektivitet, noe som har påvirket antall fylker og fylkeskommunenes rolle og arbeidsfelt.