rettighetsområder

Rettighetsområder er begreper som deler inn rettigheter i distinkte felt der bestemte rettigheter gjør seg gjeldende eller blir forvaltet. Uttrykket brukes både i juridisk teori og i praktisk forvaltning for å beskrive hvilke rettigheter som gjelder i ulike deler av samfunnslivet, for eksempel menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, eiendomsrett, immaterielle rettigheter og arbeidsrettslige rettigheter.

Hvert rettighetsområde kjennetegnes ved egne normer, institusjoner og håndhevingsmekanismer. Lover fastsetter innholdet og omfanget, domstoler tolker og anvender reglene, og forvaltningen håndterer praktisk gjennomføring. Internasjonale traktater og konvensjoner kan også definere eller påvirke rettighetsområder, særlig når nasjonale regler harmoniseres med internasjonale forpliktelser.

Rettighetsområder overlapper ofte og kan komme i konflikt, for eksempel mellom ytringsfrihet og personvern, eller mellom eiendomsrett og miljøvern. Slike konflikter krever avveininger som veies i lovgivning, rettspraksis og politikkutforming. Begrepet brukes også i planlegging og rettighetskartlegging for å tydeliggjøre hvilke rettigheter som skal beskyttes og hvordan de skal håndteres i konkrete saksforhold.