restproduktet

Restproduktet er et begrep som brukes i industri og i mat- og kjemisk produksjon for å beskrive materiale som blir igjen etter en produksjonsprosess og som ikke er hovedproduktet. Restproduktet kan være av ulik karakter: det kan være et verdifullt biprodukt som kan utnyttes i andre prosesser, eller det kan være rester som må håndteres som avfall.

Ved ulike prosesser kan restprodukter ha betydelig kommersiell verdi og bidra til ressurseffektivitet i en virksomhet. Eksempler inkluderer skall eller kjernedeler fra matproduksjon, biprodukter fra for eksempel metall-, papir- og kjemisk industri, som kan gjenvinnes, omdannes til energi eller erstatter råvarer i andre produkter.

Om et stoff regnes som restprodukt eller avfall, avgjøres ofte av lover og retningslinjer i landet eller av EU-regelverk. Kriterier inkluderer muligheten for videre bruk, risiko for miljø og helse, og økonomisk verdiskaping. Kvalifisering påvirker krav til håndtering, rapportering og dokumentasjon.

Overgangen til sirkulær økonomi har økt fokus på restprodukter som ressurser. Verdiskaping kan skje gjennom materialgjenvinning, energigjenvinning eller omdanning til produkter med høyere verdi. Effekten på miljøet avhenger av behandlingsmetoder og transport, og riktig forvaltning kan redusere avfall og ressursforbruk.

Se også: avfall, gjenvinning, biprodukt, sirkulær økonomi.