responslatensmønstre

Responslatensmønstre er observerte tidsmønstre mellom et stimulus og den tilsvarende respons i eksperimentell og operativ sammenheng. Begrepet brukes innenfor psykologi, kognitiv forskning, menneske-system interaksjon og nevroinformatikk for å beskrive hvordan og hvorfor responstider varier mellom forsøk, oppgaver og brukere.

I menneskelig kognisjon måles responstider i millisekunder, og latensene gir innsikt i persepsjon, beslutning og motorisk utførelse. Fordelingen av latens er ofte skjev mot høyre og kan være enkel- eller multimodal; i enkelte oppgaver finnes det to undergrupper som reflekterer forskjellige strategier.

Analyse av responslatensmønstre innebærer beskrivelse og modellering. Vanlige mål inkluderer median, typisk størrelse og variasjon, samt skjevhet og forhold mellom raske og trege responser. Modellering bruker ofte eks-Gaussisk fordeling, lognormalfordeling eller blandingsmodeller; drift-diffusjonsmodeller gir en underliggende kognitiv forklaring. I tidsserier kan man anvende overlevelsesanalyse og hazard-funksjon for å undersøke spesielt lange latensier.

Faktorer som påvirker mønstrene inkluderer alder, tretthet, oppmerksomhet, motivasjon, erfaring og oppgavens kompleksitet. Latensmønstre endres ofte med trening og varierer mellom modaliteter og individer. I anvendelser brukes mønstrene til å vurdere brukeropplevelse og systemytelse, eller som indikator på nevrologiske tilstander i kliniske sammenhenger.

Begrensninger og utfordringer inkluderer at latensdata ofte er skjevfordelte og påvirket av målefeil og responsbias, og at tolkningen må settes i konteksten av oppgaven. Samlet gir studier av responslatensmønstre innsikt i effektiviteten av kognitiv prosessering og systemytelse.