regasifisering

Regasifisering (regasifisering) er prosessen der flytende naturgass (LNG) som har blitt transportert og lagret ved svært lav temperatur, gjøres om til gass ved normal temperatur og trykk slik at den kan brukes i naturgassnettet eller som drivstoff. LNG omfatter hovedsakelig metan som holdes i væskeform ved omkring −162 °C og komprimeres for transport over lange avstander.

Regasifisering foregår i LNG-terminaler eller omlastingsanlegg, ofte knyttet til nasjonale gassanlegg og rørnettet. LNG lagres midlertidig i isolerte tanker før den pumpes gjennom regasifiseringsutstyr og varmes opp til gass. Den resulterende naturgassen brings videre til distribusjonsnettet eller brukes som drivstoff i ulike sektorer. Under prosessen reguleres trykk og temperatur nøye, og taktsmengden av boil-off gas (BOG) håndteres, enten ved å bruke den som drivstoff i prosessutstyr eller ved energi- og sikkerhetsformål.

Teknologi for regasifisering inkluderer blant annet open rack vaporizers (ORV) som bruker varmt sjøvann eller annen varme som kilde, submerged combustion vaporizers (SCV) som bruker forbrenning for varme til regasifisering, og andre varmevekslere som utnytter ulike varmekilder. Valg av metode avhenger av værforhold, prinsipper for energiforbruk og infrastrukturen ved terminalen.

Sikkerhet og miljø hensyn er sentrale i regasifiseringsanlegg. Håndtering av cryogen væske krever streng kontroll av lekkasjer og eksplosjonsfare, samtidig som energiforbruk og potensielle utslipp til omgivelsene vurderes og minimeres. Regasifisering er en viktig del av LNG-verdikjeden og gjør LNG om til en brukbar naturgassressurs i moderne energisystemer.